Bladet Sjølberger’n utkom over en periode på 4 år fra 1998 til 2002. Til sammen ble det rundt 30 nummer får det hele gikk konk. Mest sannsynlig fantes det ikke nok bredde og interesse for å fortsette med en utgivelse, men en utgivelse av de beste artiklene i bokform, er nå under planlegging. Bladene fortjener ekstra oppmerksomhet fra den som ønsker å stelle litt med eget jordbruk

Det selges fortsatt en rekke Gode bøker på hjemmesiden til bladet, om mange emner som relaterer til selvbergende jordbruk, så vel som mer naturlige former for husbygging.

Bøkene som er til salgs legger stor vekt på amerikanske erfaringer, rundt det å forenkle livet, og å droppe ut av samfunnet, med vekt på alternative levesett.

De finnes mange forskjellige typer av økologiske hus som anbefales å bygge. Disse egner seg også for norske forhold, og minner i stor grad om gammel norsk byggeskikk, med torv på taket, en ovn i midten, og vegger av solid tre, eller stein kledd med leire.

Mange byfolk har en drøm om å skaffe seg et småbruk på landet, hvor de kan slippe unna byens mas. De ser for seg livet som gårdbruker ganske idyllisk. Dette underkommuniserer mye av slitet og det harde arbeidet som ligger i bunnen av et hvert vellykket gårdsbruk.

Prøv det ut i ferien

Det finnes mange muligheter for å prøve ut den egne dugligheten som gardbruker før man legger legger ut på et stort og usikkert eventyr. Den enkleste metoden er å finne ut hvor det formidles avløsere for bondens ferie, som denne Hjemmesiden for Østfold-traktene. Da kan man prøve seg som bonde. Selv om mange selvfølgelig foretrekker at du har erfaring i jobben, er ikke dette et direkte krav. Det finnes nok av muligheter til å prøve seg frem, og til å lære på jobben.

Den eksotiske varianten

Den eksotiske varianten, som også er mer ferievennlig, er løsninger som Woofing. Woofing er en forkortelse for World Federation of Ecological farms, som gir deg muligheten til å jobbe på et økologisk jordbruk. Farmer som er med, finnes over hele verden, og man må kun melde seg inn, for å kunne delta.

Med de tingene man dyrker i haven finnes det også mange muligheter for videreforedling som går i retning av det å lage sin egen Alkoholholdige drikk. Dette er en hobby som kan lønne seg for de fleste nordmenn. Mange har sikkert noen dårlige minner, når det kommer til hva andre folk har klart å koke sammen, men det kan faktisk bli ganske godt, om man gjør ting riktig.

Det finnes flere utsalgssteder som tilbyr at av utstyr som man trenger, og det er ingenting i veien for at man først kjøper hele pakka. Det ikke snakk om en stor investering. Det man trenger er to dunker, gjerne på 30 liter, en hevert, det er en slange for å tappe om, så vel som sufitt, betonitt og gjær. Gjæret starter gjæringsprosessen, mens sulfitten dreper gjærsoppen, mens betonitten får løse partikler til å synke, slik at vinen klarner før den skal flaskes. Om du ønsker flaskegjæring for å fremstille noe med musserende syre, utelater du sulfitten, eller bruker lite av den for å stoppe prosessen. Ulempen med flaskeklarning er at man får bunnfall i flasken, noe som betyr at den må hvile før det sjenkes.

Vi blir ofte fortalt at økologisk mat er mye bedre for oss, men diverse tester som gjennomføres, gjør det vanskelig å finne direkte bevis for dette. Man møter på en del argumenter om at man ikke burde spise gift, eller at kjemikalier ikke er bra for oss, noe som det er lett å være enig i, men det finnes derimot store vanskeligheter med å bevise at det ene er dårligere enn det andre.

Hva er alternativet?

Om man ser på merittene til industrialisert og moderne jordbruk, så kan man slå fast at dette legger grunnlaget for mesteparten av ernæringen av verdens befolkning. De store og stabile avlingene som man i dag har, er i hovedsak å takke til sprøytemiddel, Gen-spleising av den gamle metoden med selektiv avl, så vel som kunstgjødsel.

Om vi sluttet å bruke disse virkemidlene, ville vi raskt igjen befinne oss i den situasjonen som preget menneskets eksistens frem til tidlig i det 20. århundret. Hele perioden før det moderne jordbruket er nemlig preget av sultekatastrofer, sotter og elendighet, når det kommer til menneskelig ernæring.

Det som sikret store deler av den norske befolkningen gjennom denne tiden, var en kombinasjon av fiske eller jakt og landbruk, slik at man hele tiden hadde en sikkerhetsventil. Det er i dag, med den store befolkningen, ikke lenger noen mulighet. Det samme gjelder for store deler av resten av verden.

Den som vil at hele verden skulle dyrkes økologisk, burde ta seg litt betenkningstid med dette problemet. Det er urealistisk å bytte rett over til økologisk drift i de fleste produksjonsområder. En mulig løsning kan være en økt fokus på store urbane drivhus.

Det finnes mange kilder til forurensning og unødig bruk av resurser som det er vanskelig å gjøre noe med. Man kan selvfølgelig begynne å sykle til jobben, om det ikke er for langt, og man kan forsøke å begrense hvor ofte man flyr.

Det som ferre tenker på, er at man også kan begrense sit økologiske fotavtrykk ved å sørge for en større grad av Selvberging.

Selvberging kan bety så mangt, men i hovedsak, er det snakk om å skaffe de tingene man trenger for å leve på egen hånd. Det trenger selvfølgelig ikke å gjelde alle ting, det hadde nemlig blitt for dyrt.

De økonomiske ulempene ved selvberging

De fleste ting i dagens samfunn produseres i ganske store volum og i bedrifter med stor skala på produksjonen. Dette holder prisen på varen nede. Egentlig så er dette en indikator på at få resurser er blitt brukt på å skape varen, men disse resursene kan ha et variert opphav. Det kan handle om bruk av ekstremt underbetalt arbeidskraft, eller om bruken av mange skadelige tilsetningsstoffer, eller muligens om skadelige prosesser. Når det kommer til kjøttprodukter er for eksempel faren over hengende for at dyrene kan ha blitt behandlet dårlig, eller at de har fått i seg alt for mange medisiner og andre kjemikalier. Billig er derfor ikke alltid bestandig bra, som regel er det det motsatte som er tilfellet.

Likevel finnes mange fordeler med storskala-drift og serieproduksjon, som man har vanskelig for å gjenskape alene. Ofte blir det man gjør på egen hånd, langt dyrere en det som er blitt skapt av maskiner og arbeidslag i organiserte prosesser. Derfor er det viktig å avveie hva som er best for miljøet og en selv, før man tar noen raske valg om at man skal bli fullstendig selvberget.

Hvilke produkter bør man satse på?

Det kan være lurt å satse på produkter som man ellers ville kjøpt, men som ikke tar vekk for mye av arbeidstiden. En god begynnelse kan være å holde noen høner i hagen, både for egg, og for litt kjøtt i gryta. Hønsekjøtt kommer som regel fra store bedrifter hvor mange dyr holdes tett sammen. For å unngå epidemier blir dyrene gjerne proppet fulle av medisiner. Derfor er en erstatning av dette produktet ofte et godt valg, for helsen og for planeten. Hønene kan spise det meste av kjøkkenavfall, og de tar hånd om en del skadedyr i hagen. En kupert and kan også være godt selskap til hønene, som bringer med seg den egenskapen at den liker snegler.

Det er lurt å begynne i det små, for å se hvordan ting fungerer. Fire dyr er en ålreit begynnelse for den som vil prøve seg frem.