Mange drømmer nok om å produsere nok mat til seg og sine, og leve litt uavhengig av samfunnet. Denne tanken har kanskje vokst fram enda mer under koronapandemien, og det virker jo så enkelt å produsere egen mat. Man trenger bare en jordlapp og et par hageredskap, så er man i gang.

Dessverre er det nok ikke så enkelt å være selvberget med mat som det kan virke. Mange grønnsaker er for eksempel veldig kravstore både til jordsmonn og stell. De skal gjødsles og lukes og beskyttes mot skadeinsekter. Ønsker du å produsere økologisk, blir det enda vanskeligere, for da kan du ikke engang sprøyte for å beskytte plantene. Snegler er et annet problem når man dyrker egen mat.

I tillegg kommer all jobben forbundet med grønnsakproduksjon. Det virker lett å bare stappe noen poteter i jorda og vente på avlingen, men poteter trenger veldig mye stell, og er ofte utsatt for sykdommer. Derfor må du bare bruke sertifiserte settepoteter, og poteter og gulrøtter må ikke dyrkes på samme sted mange år på rad. Korn er noe av det vanskeligste å dyrke selv, fordi det krever store arealer.

Hvis du i tillegg vil ha dyr på småbruket ditt, har du plutselig skaffet deg en heltidsjobb. For dyrene skal ikke bare ha mat der og da, de skal også ha mat til vinteren. Det gjelder spesielt dersom du har kjøpt deg kyr, sauer eller geiter. Da må du enten kjøpe inn fôr eller høste det selv. I tillegg skal alt på småbruket vedlikeholdes. Det gjelder også å spare der det er mulig. Du kan for eksempel spare på å reparere mobilen selv, med deler fra teknikkdeler, og du kan spare gjennom å kjøpe mindre mat når avlingen din er i hus.

Vær oppmerksom på at du neppe blir selvhjulpen med mat på bare ett år. Dette er et langtidsprosjekt.